Om

Feskarkona

Miriam

Ytterst i havgapet i Lofoten finner du Feskarkona.

Feskarkona Miriam S. Eriksen er et enkeltmannsforetak som ønsker å videreføre den historiske feskarkonas verdiskapning i distriktene, nå i en moderne tid. Feskarkona designer og produserer klær til små og store.

Feskarkona består i hovedsak av Miriam. Miriam er selvlært syer og har ingen formell sømteknisk utdannelse. Miriam bruker sin erfaring som mamma til fem og sin store interesse innenfor faget, for stadig å utvikle nye produkter og lære nye deler av faget.

Feskarkona tror at de mest bærekraftige klærne er de som brukes mest. De er laget i behagelige
kvalitetsstoffer som er helse og-miljøsertifiserte. De er pene, funksjonelle og passer oss perfekt. Ofte
har de funksjoner og design som gjør at de kan brukes lengre og ved flere anledninger. Slike klær
brukes, slites, repareres, arves og elskes. Vårt mål er å skape disse klærne. Vi tror at klær som er
håndlaget med kjærlighet, av en selv eller andre, har en større verdi. Kanskje du også synes det er
greit å vite hvem som har laget klærne du kjøper?

Mange opplever å ikke finne det de er ute etter i butikkene. Fabrikkproduserte klær er vanligvis laget
for «standardmennesker» som egentlig ikke finnes. Andre har en medisinsk diagnose som gjør at
klærne ikke fungerer helt i praksis. Her kan Feskarkona kanskje hjelpe deg med å skape akkurat det
du trenger, bare for deg. Mulighetene er nesten uendelige.

Feskarkona bruker mange ulike materialer i produksjonen, men foretrekker helt klart
naturmaterialer. Materialenes kvalitet og funksjon er meget viktig. De aller fleste stoffene blir vasket
før produksjon. Dette er for å fjerne krymp som ligger i de fleste stoffene, og du skal føle deg sikker
på at plagget ikke skal krympe noe mer etter vask. Noen stoffer har også restfarger eller kjemikalier
etter produksjonen som er greit å vaske vekk.

Feskarkona bruker mye bomull, men også en del merinoull og TENCEL ™ Lyocell-fibre. Stort sett alle
stoffene er testet for skadelige stoffer og blitt øko-tex 100 godkjent. Mange av stoffene er også
GOTS-sertifisert. GOTS (Global Organic Textile Standard) krever at 70 prosent av fibrene i klærne skal
være økologisk dyrket og at tekstilene oppfyller miljø- og helsekrav gjennom hele
produksjonsprosessen. Den dekker fiberproduksjon, prosessering, tekstilproduksjon, pakking,
merking, eksport, import og distribusjon av alle naturfibre. Sosiale kriterier og sikkerhet for både
arbeidere og forbrukere er også inkludert i standarden.

Merinoullen som brukes er mulesingfri. Det vil si at dyrene ikke blir utsatt for den smertefulle
praksisen som innebærer å fjerne hud fra dyret for å hindre fluelarver og parasitter. Merinoullen er
myk og klø-fri og er ikke superwashbehandlet og har derfor beholdt ullens naturlige egenskaper.
TENCEL ™ Lyocell kommer fra bærekraftig og ansvarlig dyrket skog, som høstes fra sertifiserte og
kontrollerte kilder i naturlige skoger og bærekraftig plantasjer. Produksjonen foregår i en lukket
syklus der rundt 99 prosent av alle prosesskjemikalier resirkuleres. TENCEL ™ -merkede Lyocell-fibre
er kjent for sin naturlige komfort og luksuriøse myke berøring. De leverer kvalitet, ytelse og
allsidighet med unike fysiske egenskaper som fører til deres store styrke, effektiv fuktabsorpsjon,
forbedret pusteevne og mildhet mot huden.

Vi ønsker å tilby håndlagde og kortreiste klær, så bærekraftig som mulig. Det fokuseres i høyeste grad
på kvalitet og ikke kvantitet. Det gir oss helt unike klær. Vi håper du synes det er verdt det.

Den lange historien til feskarkona…

Å være fiskerkone, eller feskarkone som vi sier her i Lofoten, har en lang historie. Sannsynligvis et av
de eldste yrkene her i landet. De har jo eksistert like lenge som «feskeran». De gamle feskarkonene
er for meg de største heltinnene. De og alle de andre husmødrene bar landet frem. De hadde
hovedrollen i ethvert hjem. De var mødre, oppdragere, lærere, kokker, sykepleiere, jordmødre,
bønder og periodevise fiskere. Ofte stod de alene med ansvaret for hus, gård og kanskje arbeidsfolk.

Historien vår var ofte preget av fattigdom, nød og veldig vanskelige kår. Men de fødte, lærte og
oppdro barn. De skaffet, dyrket, konserverte og tilberedte mat. Når de trengte klær, måtte det syes,
strikkes og repareres. Absolutt alle ressurser måtte utnyttes, repareres og brukes om igjen (redesign
er for øvrig et moderne ord for noe veldig gammelt). Det å være kreativ og flink med hendene var
faktisk helt nødvendig. På denne måten ble tradisjonene våre skapt og brakt videre til neste
generasjon.

Selv om yrkestittelen- Feskarkone, har eksistert i årtusener, men har det likevel aldri blitt anerkjent
som et yrke. Dette til tross for den ufattelige viktige jobben som ble gjort. Kanskje var det fordi
utdannelsen ikke var mulig å få på noen skole? Og det var ingen arbeidstaker- organisasjoner som
jobbet frem flotte tariffavtaler. Jobben kan vanskelig måles i penger. Lønna var overlevelse.

Det er derfor med stor respekt jeg tittelerer meg som feskarkone. Jeg håper jeg ikke kaster skam
over den ærefulle tittelen. Dagens arbeidsforhold kan på ingen måte sammenlignes med de
historiske, men den moderne feskarkona (og alle andre) står overfor helt andre utfordringer. Kanskje
kan man, ved å se oss tilbake og lete i røttene, finne svar på hvordan disse utfordringene må løses?
Hva kunne feskarkona om bærekraft og ressursutnyttelse? Hva kan vi lære om gjenbruk og kortreist
arbeidskraft? Hva med de viktige håndtverksteknikkene?

Vi har fortsatt et stykke igjen før vi har samme klimaavtrykk som dem, men la oss stoppe opp litt, se
oss tilbake og lære av historien. Kanskje tenker vi litt på det neste gang vi handler klær, mat og alt
det andre.

EnglishNorwegian